lørdag 29. januar 2011

Registrering av skifter i jordplan.no

Du har registrert deg, logget inn og startet jordplan klienten og fått opp kartet. Zoom inn slik at du kan tegne inn ditt første skifte. Når du har zoomet nok inn, kommer eiendomsgrensene frem i kartet, og du ser nok detaljer til at du kan starte å digitalisere ditt første skifte på skjermen.

Et skifte i jordplan lages for hvert år og er omrisset til det arealet hvor du dyrker en vekst. Skiftene kan derfor variere fra år til år, men de fleste har vel omtrent samme skifteinndelingen som de varierer vekstene på. For å legge inn et skifte aktiver Skifte fanen og klikk på Ny. Nå kan du klikke med venstre musetast i kartvinduet og markere omrisset. Innlegging av arealer er omstrent som å legge en gummistrikk rundt området. Hver gang klikker setter du ut et nytt punkt. Du behover ikke være så veldig nøye for det er enkelt å flytte punkter i "gummistrikken" etterpå. Når du har fått merket området dobbeltklikk for å avslutte innleggingen.

Når du har avsluttet digitaliseringen av det første skiftet dukker det første skiftet opp i skiftetabellen. Ved å dobbeltklikke på feltene i tabellen kan du skrive inn navn, årstall, vekst og de andre feltene som skal registreres pr. skifte. Vi legger kommunenr. og gårds og bruksnr. på hvert enkelt skifte. Det er fordi det det forenkler fremtidig rapportering, som f. eks. å sette disse dataene på hver jordprøve. Det er denne egenskapen som er en av grunnene til at vi kaller dette et geografisk informasjonssystem (GIS). Vi behøver ikke legge all informasjon i alle tabeller, men vi kan kombinere tabeller og arealer, punkter og linjer.

Ser du nøye etter i skiftetabellen så ser du at de feltene vi har endret er merket med et lite rødt merke i venstre hjørne. Det betyr at det er gjort endringer, og du må huske å Lagre for å få det permanent i databasen.

Zoomer du inn (shift + venstre musetast) på detaljene i det du har digitalisert ser du lett unøyaktigheter. Oppretting av punkter i en flate er veldig enkelt, ta tak i det punktet du skal flytte med musen og dra det i riktig posisjon. Når du har valgt en flate ser du at annet hvert punkt er market litt forskjellig, det ene er mer tydelig enn det andre. Det tydeligste punktet er den posisjonen du har digitalisert, det svakest markerte punktet er et mellom punkt som du kan flytte på for få en rundere kurve ved å sette inn flere punkter. Når du flytter på et mellompunkt blir det et nytt digitalisert punkt, og det opprettes automatisk ett nytt mellompunkt. Derfor er det ofte det raskeste å grovdigitalisere, og deretter finjustere arealet. Arealet på skiftet beregnes automatisk, og når det er lagt inn flere skifter summeres samlet arealet nederst på siden.Foreløpig har vi litt begrensede redigeringsmuligheter utover å flytte punkter på en flate, det er derfor ikke å anbefale å bruke unødig mange punkter for å markere arealet. Vi mangler også muligheten til å lage hull i et areal for åkerholmer og annet som ofte forekommer på norske skifter. Inntil videre kan du bruke litt kreativ digitalisering rundt holmene for deretter å legge punktene slik at arealet ser dekket ut. For arealberegningen er det viktig at åkerholmer ikke blir tatt med i arealet. Vi klarer alltid å beregne arealet uansett hvordan du har digitalisert.

Vi har valgt å starte dette eksemplet i 2008, det er fordi vi vil ha med skiftehistorikken fra dette tidspunktet. For 2009 behøver du ikke tegne arealet på nytt. Har du valgt skiftet for 2008, og trykker på Nytt år blir skiftet kopiert og året oppdatert til 2009. Areal og alle andre felt med unntak av vekst, sort og avling blir kopiert til det nye skiftet. Pass defor på at alle felt er utfyllt før du bruker Nytt år.

For å styre hvilke skifter og år som vises samtidig har vi en glideregulator med to glidere (slider) for å markere årsintervaller. Klikker du på en av gliderene, og holder venstre musetast inne vises det hvilket år den står på. Skal du bare se ett år skyver dy sliderene over hverandre.

Legg også merke til at du kan endre størrelsen på kartvinduet, og de enkelte kolonnene i skiftetabellen ved å klikke på grensen og dra den til den bredden du ønsker. Når du dobbeltklikker på et valgfelt som Vekst kan du få en kortere liste å velge ved å begynne å skrive de første bokstavene i den veksten du velger.

onsdag 26. januar 2011

Slamsøknader i jordplan.no

Gjødselvareforskriften setter krav til både tillatelser og dokumentasjon før og etter at det spres avløpsslam. Tradisjonellt har avløpsslam blitt brukt som kalkingsmiddel, siden mye har gjennomgått en kalkbehandling og slammet har en høy pH, gjerne > 11.  Med reduksjonen i sur nedbør og bruk av mindre forsurende kunstgjødseltyper ser vi derfor at pH kan bli så høy at vi istedet får mangel på tilgang av enkelte stoffer på grunn av for høy pH. Uansett så er det viktig å vurdere slammengder og typer i forhold til jordanalysene.

Jordplan har en egen modul for både slamsøknader og dokumentasjon av spredning. Den er tilgjengelig på forepørsel, i din jordplan.no database. Du må derfor ha opperettet din egen jordplan.no bruker før du får adgang til slam modulen. Forespørselen sendes på epost til jordplan@gmail.com

Sammen med driver må den som setter opp søknaden gå gjennom de kravene som skal dokumenteres i søknaden. Hillestad Landbruksdrift AS er den første slamentrepenøren som benytter løsningen, og evaluerer nå i samarbeid med Miljørettet Helsevern i Vestfold, hvordan vi best kan utnytte denne muligheten.

For Hillestad Landbruksdrift har det vært viktig å få til en bedre agronomisk utnyttelse av slammet, det innebærer at vi bare sprer slammet under gode forhold, og ikke nødvendigvis sprer maksimal mengde i en omgang. Vi vil istedet ha mulighet til å tilpasse oss forholdene på jordet og agronomiske behov. Dette krever at vi har større arealer tilgjengelig til enhver tid, og har et godt system for oppfølging av anvendelsen av slammet.

Vi bruker det vanlige meldeskjemaet, men det som tidligere var kart vedlegg og kopier av jordanalyser i mange forskjellige tabeller og papirkart, er nå erstattet med et login og passord til jordplan.no Både bonden, landbruksmyndigheter og transport/sprede entrepenør benytter den samme informasjonen.

Området det meldes at det skal spres slam på er merket med rødt, og på høyre side er tabellen over arealene. Her er også lagerplasser avmerket. Klikker du på et areal i tabellen blir det fremhevet i kartet, så det er lett å se hva som er lagerplasser og sprede arealer. Gjelder slamsøknaden store arealer, kan du velge et areal i slamsøknad tabellen og trykke på Gå til så blir arealet sentrert i kartvinduet.

På venstre side ser du da kartdataene som er tilgjengelig som både jordsmonnskart fra Skog og Landskap og data fra NGU s brønndatabase Granada.

Når arealene er lagt inn og jordanalysene på plass kan vi vurdere analyseresultatene som fargelagt kart i området. Skjermbildet viser pH i området på kartet, og enkeltverdiene i analysene er i tabellen til høyre. Vil du finne hvor du har de laveste eller høyeste verdien kan du ved  klikke på tabellen få den sortert etter verdi. Velger du en analyse i tabellen, markeres den i kartet.

jordplan.no har også verktøy for å måle lengder og arealer, de knappene finner du over kartbildet tpå høyre side. Med dataene på plass har vi grunnlaget for en langsiktig plan, og dokumentasjonen kan holdes oppdatert til enhver tid. Selv om myndighetene godkjenner meldingene, er det eier og driver som er ansvarlig for at gjødsel av organisk opphav blir håndtert  i henhold til gjedende regelverk. Det er derfor viktig at bonden selv forvalter sine data i eget system.

Visjonær jordprøvetaking med GPS

Stadig fler setter bort jobben med å ta jordanalyser til firmaer med traktor eller biler påmontert GPS og automatisk jordprøvetakings utstyr. Tar man systematisk jordprøver av store arealer er det en fornuftig investering. Med Jordplan kan du også ta vare på historiske prøvedata, og du får et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere effekt av tiltak og utvikling over tid.


Men det er også andre måter jordprøvetaking kan effektivseres på. Engasjerer du en entrepenør så lager han sitt eget kjøremønster ut fra arealets utforming og en standard for hvor mange prøver som skal taes pr. dekar. Vi tror dette er fornuftige tommelfingerregler, men kan vi gjøre det bedre ?



I jordplan.no har du adgang til jordsmonnskartene fra Skog og Landskap og kombinert med din egen kunnskap om hvor resultatene er gode og mindre gode avlingsmessige, kan dette være en alternativ strategi til en mekanisk uttak av prøvepunkter. Du har også de gamle jordprøvene tilgjengelig så du kan hensyn til punkter som du vil følge opp utviklingen på.

Sett ut de punktene du vil ha tatt prøve av i kartet, sned en melding til analyselaboratoriet og i løppet av to timer har du tilbakemelding om når de kan komme å ta prøvene og hvor mye det vil koste.

Høres dette interessant ut ?

Eller når du er  ute i åkeren midt i vekstsesongen,  registrerer du prøvepunktene  ved hjelp av GPS i mobiltelefonen når du er ute å sprøyter kornåkeren, og oppdatere med de nye prøvepunktene i jordplan.no databasen din, så sender du en prisforespørsel når du er ferdig med alle jordene dine.

Vi kan ikke gjøre dette i jordplan foreløpig, men den største utfordringen ligger i å motivere både bønder, rådgivere og laboratorier i nye arbeidsprosesser. Teknisk er dette helt realistiske løsninger idag. Men er det mange nok som er interessert ? Si gjerne hva du synes enten du er bonde, laboratorium ellerrådgiver.

Hva må jeg vite for å lage en jordplan.no bruker ?

Hvem som helst kan lage en ny bruker, og den nye brukeren med ny database er tilgjengelig til bruk så snart du er ferdig med registreringen. En ny bruker på  http://jordplan.no lages ved å velge Opprett ny konto i login bildet. Da må du ha følgende informasjon tilgjengelig :

  • Brukernavn - du velger fritt sålenge det ikke allerede er tatt i bruk av andre
  • Epost adresse til brukeren av driftsenheten (En driftsenhet kan ha mange gbnr.)
  • Passord - velger du selv
  • Organisasjonsnr. - 9 sifret norsk nummer kreves for at vi om nødvendig kan dokumentere at du er næringsdrivende i jord eller skogbruk. Har du ikke nummeret ditt for hånden kan du alltid slå det opp på http://www.brreg.no
  • Navn på driftsenhet - Kan senere bli brukt på rapporter eller som informasjon i applikasjonen
  • Fakturaadresse - Faktura informasjonen må være komplett slik at regnskapsfører godkjenner bilaget hvis vi bruker dette som fakturainformasjon. Brukere av Basis eller Slam modulen vil bli fakturert når tjenesten blir satt i kommersiell drift, foreløpig er alle tjenester gratis. Brukere vil bli varslet slik at de kan ta stilling til om de ønsker å bli abonnenter når tjenester settes i offisiell drift.
  • Kommune-,gård- og bruks- nummer - Informasjonen brukes til å bestemme hvilket område på kartet som blir åpnet når du logger inn og starter programmet. Angi alle hovednr. på driftsenheten for at området skal bli riktig. Skilletegn mellom de tre delene i gråds og bruksnr. er skråstrek / Kommune nr. angis uten ledende 0, består av 3 eller 4 siffer, Gårdsnr. 1 - 4 siffer og bruksnummer 1 - 4 siffer
  • Medlemskap - Hvis du er tilknyttet en av våre samarbeidspartnere registreres det her.
Når alle felt er fyllt ut trykker du på Opprett ny konto nederst på registreringssiden. Går alt bra får du noen grønne meldinger på neste side. Kommer det noen røde meldinger er dette feil som du kan sende til oss hvis du selv ikke forstår hva som er årsaken.

I skjemaform :


Brukernavn : .............................................................

Epost : ......................................................................

Passord : ...................................................................

Organisasjonsnr. ........................................................

Driftsenhet : ................................................................

Fakturadresse : ...........................................................

Kommune-/Gårds-/Bruks- nr.
..................................... (eks 702/120/1)

.....................................

.....................................

.....................................

.....................................

.....................................

.....................................

Medlemskap : ...............................................................

søndag 23. januar 2011

Hvordan legge inn data i Jordplan ?

Du har fått laget din egen bruker  og din egen database gjennom registreringsprosessen. Når du logger deg inn og starter programmet ser du kart over det området du har bestemt når du ga inn kommunenavn, gårds og bruksnr Området beregnes med den samme metoden som Gårdskart på internett bruker, når du slår opp et gårds og bruksnummer der. Det vil si at omrisset dekker både jord og skogareal. Har driftenheten flere hovednr eller leier jord kan du legge inn så mange hovednr. som må til for å beskrive enheten.

Du er nå klar til å teste innlegging av data i din egen database.






Du kan legge inn jordanalyser i kartet på to måter
  1. Tegne direkte i kartet ved å bruke Ny på den datafanen du vil jobbe med, Jordprøver eller Skifter
  2. Lese inn filer levert fra jordprøvelaboratoriene Skolmar eller Eurofins (Egen beskrivelse kommer)

Ved manuell innlegging av punkter (Jordprøver) klikk på Ny og deretter angi posisjon med venstreklikk på kartet med musen. Deretter må dy trykke på Lagre. Du behover ikke Lagre for hvert punkt, men vi anbefaler deg å gjøre det ofte. Da vet også hvordan du sletter trykk Slett og deretter Lagre (det kan hende en slettet forekomst ikke forsvinner før du har Lagret)


Innlegging av flater (Skifter) skjer ved å trykke på Ny i Skifte datafanen. En flate består av mange punkter, og når du har kommet rundt flaten dobbeltklikker du med musen for å markere at siste punkt er angitt.






  



Før du går igang, test om du kan lagre til databasen din :


Den enkleste måten du kan teste på er å plassere en jordprøve på kartet. Det gjør det ved trykke på NyJordprøver fanen, og deretter klikke en gang med venstre musetast der du vil plassere jordprøvene på kartet. Så snart du har plassert den på kartet blir det stående en lilla trekant i posisjonen, og det har blitt laget en ny rad i jordprøvetabellen. Velger du denne linjen i tabellen ved å klikke på den ser du at linjen i tabellen blir blå, og jordprøveposisjonen i kartet blir en rød firkant. Trykk deretter på Lagre i Jordprøver fanen. Hvis du ikke får noen feilmelding har lagringen gått bra, og din første linje er lagret i databasen din.

Men hva gjør hvis jeg får denne meldingen ?

Vi har lagt arbeid i at forbindelsen til din database skal være sikker, og ikke kunne overtaes av andre brukere, denne situasjonen kan oppstå hvis du har vært logget som en annen bruker enn din egen først, f. eks. demo
Du kan unngå dette problemet ved å tømme cache i din nettleser eller starte jordplan.no i en privat sesjon.

Private sesjoner finnes på de fleste nettlesere, men her er de vanligste :
  • Internet Explorer (IE) - Safety - InPrivate browsing eller Ctrl +Shift + P
  • Firefox (FF) - Tools - Start private browsing eller Ctrl +Shift + P
  • Chrome (Cr) - Customize and control Chrome (skiftenøkkel) - New incognito window eller Ctrl +Shift + N

lørdag 22. januar 2011

Hva er jordplan.no ?

Jordplan driver http://jordplan.no et nettsted for forvaltning av jordanalyser og bruk av arealer i landbruket.

Jordplan.no er et nettsted hvor du kan lagre dine egne data om gården med kart som bakgrunn. Filosofien bak jordplan.no er at det skal være et enkelt verktøy å bruke for optimal forvaltning av jordressursene. Det skal legges vekt på å få til en best mulig registrering av de faktiske forhold. Ved å utnytte kartet har vi en god visuell presentasjon av dine data, og et bra beslutningsgrunnlag for tiltak. Optimal agronomi i praksis avhenger av mange forhold, og jordplan.no hjelper deg med å holde styr på noen av faktorene. Og vi har ambisjoner om å dekke fler forhold etterhvert.

Første versjon er under utvikling og pr. idag er følgende funksjoner tilgjengelig :
  • Opprette en geo database for egne data. Ved å angi gårds og bruksnummer blir det automatisk satt riktig område når du starter opp kartet.
  •  Innlesning av jordprøver fra Skolmar Jordlaboratorium og Eurofins
  • Registrere jordprøver og analyseverdier direkte i kartet
  • Registrere skifter med navn, vekst, sort, avling, år  og beregne areal
  •  Fargelegge skiftene for analyseverdiene på pH, P-Al, K-Al, Ca-Al og Mg-Al
 Det er ingen begrensning på antall gårds og bruksnummer, eller størrelse på driftsenheten som du kan legge inn i din geodatabase. For adgang til kartene må brukeren være registret næringsdrivende i landbruket som faller inn under medlemskap i Norge Digitalt. Vi krever derfor at registrering av driftsenhetens organisasjons nr. er korrekt registrert når du oppretter en bruker.

Registrering er gratis og vi tilbyr en sikker lagring av data. For å bruke jordplan.no kreves det kun en Internett forbindelse og en nettleser som Internet Explorer, Firefox, Chrome, Safari eller Opera. Kan brukes både på Windows, Mac eller Linux maskiner. Foreløpig er tre moduler klare, Fri er som navnet antyder gratis og inneholder jordanalysene plassert på kartet, Basis har i tillegg registrering av skifter og vekster, Slam er kart for søknad om å spre slam, samt registrering av tidspunkt og mengde for spredning.



Basis funksjonaliteten er nå tilgjengelig på http://jordplan.no  og Slam kan gjøres tilgjengelig på forespørsel. Vil du se på en demo database før du registrerer deg kan du logge inn med brukernavn demo, og passord demo.