torsdag 25. september 2014

Markdag om drenering


Torgeir Tajet i et problemområde
23. september var det godt fremmøte hos Ole Tala på Sem i Vestfold da NLR Viken i samarbeid med Ommedal og Sønner arrangerte markdag.

Flere aktuelle problemstillinger ble gjennomgått som avskjæringsgrøfter, dekkmateriale, grøftetetthet og dimensjonering.

Dokumentasjon av grøfter er fortsatt et ukjent område for mange. Entreprenørene legger nå inn data hos hver enkelt bonde i Jordplan, men det er fortsatt få som har tegnet inn gamle grøfter. Å tegne inn de gamle grøftene kan gjøre det enklere for entreprenøren å vite hvordan de nye grøftene bør graves.

Ommedal har mange års erfaring med Rådahlshjul og kjører nå flere hundre tusen meter i året. Han var av de første som så betydningen av GPS-registrering, og legger nå alle jobbene inn i Jordplan.

Dreneringsdokumentasjon i Jordplan gir oppdragsgiveren dokumentasjon som er enkel å vedlikeholde for den enkelte driftsenhetn. Den gir også mulighet til å se på all dreneringen, siden vi har laget en WMS-tjeneste av drenering i Jordplan.  WMS-tjenesten gjør det mulig for landbrukskontoret å se på dokumentasjonen i deres eget kartsystem. Med denne tjenesten får ikke landbrukskontoret innsyn i andre Jordplan-data enn drenering.


Det er interesse hos fylkesmannen for å støtte et prosjekt hvor vi dokumenterer eksisterende drenering i Jordplan. Da får vi samtidig en database over all landbruksdrenering som også kan brukes som underlag når andre skal grave over landbruksjord.
--------
Etter markdagen ble jeg med et par av entreprenørene som var til tilstede og fikk se den første grøfteplogen jeg har sett i Norge i nyere tid, en Inter-Drain grøfteplog på belter. Knut Ekvall i Arne Ekvall har også mange års erfaring med Rådahlshjul, men har i år startet med grøfteplog.
Ekvalls Inter-Drain grøfteplog


Slik ser det ut etter grøfteplogen
Den andre grøfteplogen vi vet om i Norge er hos David Landsverk i Savicon AS




torsdag 18. september 2014

Nytt kart - Moldprosent

Fagdagene Grønn Møteplass på Gjennestad er over. Interessante og hyggelige mennesker traff vi som vanlig. Mulighetene til å lære noe nytt er alltid tilstede på disse arrangementene.

Agronomiprosjektet er et av prosjektene som ble presentert av Kari Bysveen i NLR Viken. På slutten av et interessant innlegg snakket hun om moldinnholdets betydning for jordstrukturen. Det var ikke nytt stoff, for moldinnhold, drenering, vekskifte, pH og enda flere faktorer har betydning for jordas evne til å stå imot kjøreskader. Nytt for meg var det derimot at en moldprosent på 3,6 regnes som en grenseverdi for hva små planterøtter må ha for å kunne vokse godt.

Kari hadde tidligere gått gjennom hvordan de hadde målt pakkingsgraden i jorda med penetrometer på forsøksfetet for å kartlegge tilstanden. Vi har selv gjort forsøk med penetrometer for å se om vi kunne lage jordpakkingskart på en enkel måte, men vi fant ingen god og effektiv metode å samle inn data.

Men siden mold % kan brukes som et uttrykk for faren for at røttene ikke utvikler seg godt nok kunne vi kanskje enkelt lage moldprosent kart fra jordanalyseverdiene? Siden hovedarkitekten til programvaren i Jordplan var tilstede var det kort vei fra ide til utprøving og produksjonsetting. Foredraget var ferdig kl. 15.00, litt kontroll av tilgjengelig data viste at dette var mulig, og i god tid før kl 16.00 var det nye moldprosent kartet på plass i Jordplans geostatistikk. Fos oss på Gjennestad og fra samme tidspunkt tilgjengelig for alle brukere av http://jordplan.no

Geostatistikk for moldprosent

Har du verdier for moldprosent?

I Jordplan må du gjøre feltet for Moldprosent synlig for å se om du har verdier. Klikk på nedoverpil på en av overskriftene i jordprøvetabellen og kryss av for de feltene du vil gjøre synlig.

Idag tar Eurofins å setter både moldprosent og moldklasse på alle prøver. Eldre jordanalyser kan ofte kun ha moldklasse.

Geostatistikk for moldprosent krever at det er  verdier i kolonnen Mold %. Du kan fylle ut manglende verdier ut fra moldklassen. Bruker du verdier for moldprosent fra moldklasse som i bildet til venstre blir kartet ganske bra.

I Jordplan har vi geostatistikk som en generell måte å vise verdier i kartet basert på fargelegging av beregnede verdier ut fra et antall enkeltmålinger. Fargekoden i geostatistikk er rødt for lave verdier og blått for høye verdier. For hver egenskap setter vi derfor opp en tegnforklaring for hva som gir rødt og hva som gir blå verdier.