Markdag med N sensor og Jordplan

NLR Viken og Yara gjennomførte en markdag hos Otto Galleberg i Sande, som var en av de mest interessante vi har vært med på i år. Markdager er en viktig del av kunnskapsformidlingen fra Forsøksringene og et møtested for dyktige og engasjerte bønder.

Anders Rognlien presenter
Megalab

Etter en presentasjon av Jordplan med jordanalyser, geostatistikk og og kart for variabel tilførsel (VRA) i presisjonsjordbruk var det en bra oppfølging når Anders Rognlien fra Yara presenterte tilbudet om bladanalyser fra Megalab.

Gjennom systematiske analyser av planter kan vi måle plantenes virkelige opptak av næringsstoffer. Jordanalyser og gjødselplanlegging forteller oss hvilke næringsstoffer vi i teorien skal ha tilgjengelig for plantene, men i hvilken grad plantene virkelig får tilgang til næringsstoffene i jorda påvirkes av mange faktorer.

Megalab tilbudet kan gi svar på virkelig næringstilgang på det enkelte jorde, og når data også registreres i en felles database hos Yara kan dette datagrunnlaget brukes til å identifisere effekten av gjødsling på ulike jordarter under forskjellige klimaforhold. Vi la merke til Anders kommentar senere på dagen hvor han fortalte om engelske dyrkere som nå bruker årlige systematiske bladanalyser for å bygge opp egne erfaringsdata om plantenes næringsopptak.

Blir det gode erfaringer med Megalab er Jordplan klare til å lage en Bladanalyse fane i programmet hvor det blir like enkelt å lagre data om bladanalyser som det er å lagre jordanalyser. Tradisjonell gjødselplanlegging legger hovedvekten på N, P og K, men tilgangen på mikronæringsstoffene er også en av faktorene som skiller resultatene mellom de aller dyktigste og dyktige dyrkere.

Jon Holmsen forteller om rute forsøket

Hos Galleberg er det et forsøksfelt med 0 ruter og stigende N tilførsel som analyseres med en håndholdt sensor som bruker NIRS (nær infrarød spektroskopi), som er den samme teknologien som brukes i Yaras N-sensor.

Her ser vi hvor mye N som plantene tar opp ved ulike gjødselmengder og vi får et bedre grunnlag for bestemme optimal N gjødsling.

Det er ikke bare et spørsmål om den totale mengden N som tilføres, men også på hvilket tidspunkt plantene får næringen. Delgjødsling i alt vårkorn er derfor et av forslagene fra Yara både for bedre miljø og for bedre kvalitet på kornet. Disse forsøkene gir oppdatert kunnskap om effekten av N gjødsling i ulike sorter, jordarter og klima.

Knud Nissen har ansvaret for norske,
svenske og danske N-sensor
kunder

Flotte høsthveteåkre er det ikke mange av i Norge i år, men hos Galleberg er en av de. Det ble en veldig klar demonstrasjon av hvordan N-sensoren ser forskjeller som vi ikke ser med det blotte øye.

N-sensoren ble kjørt gjennom åkeren og vi kunne følge på hvordan sensoren  ville variere N tilførselen. Det ble klart hvor mye mer det kan gjødsles på toppene i det kuperte terrenget, og hvor mye mindre som skulle tilføres mot bunnen,  hvor mye av næringen sikkert har havnet etter en nedbørrik vår.

N-sensoren registrer data om biomasse, anbefalt gjødelmengde  og virkelig spredd mengde. Data lagres på Yaras Sensoroffice og Jordplan har snart klar en ny modul hvor vi lager biomassekart. 


Biomassedata fra en kjøring med N sensor kan også brukes til å lage nye kart for variabel tilførsel av plantevern. Vi fra Jordplan fikk mange gode ideer om anvendelser av N-sensor data. Følg med på  denne siden, eller send oss en epost på kontakt@jordplan.no så deler vi gjerne tanker og ideer med brukere av Yaras N-sensor. 

Foreløpig er det 8 N-sensorer i drift i Norge, og et par hundre i Sverige, og aller flest i drift i Tyskland. England og Polen er også store markeder. N-sensor brukes mest i korn, men også i potet og oljevekster. brukes utstyret.